Hele opplegget er bullshitt

Nå sitter jeg på Arlanda igjen på vei hjem fra mitt livs opplevelse og kjæresteferie. Det er småkaldt siden jeg glemte å ta ut jakken min før jeg sjekket inn koffertene, men jeg berger. Skal bli så digg å komme på trøndersk jord igjen, klemme mamma å få sett familien igjen.

Selv om mitt hjerte bokstavelig talt gråter som det aldri før har grått så vet jeg at det vil bli lettere med tiden. Men som jeg og kjæresten ble enige om i går så gråter vi egentlig ikke fordi vi er trist eller lei oss. Vi gråter fordi vi elsker hverandre, vil savne hverandre og fordi det er så sykt urettferdig at vi ikke får være sammen så mye vi vil og når vi vil.

Fengsel?

Jeg føler ikke jeg bor i et fritt land når ikke kjæresten min får komme på besøk til meg i noen måneder når jeg ordner med papirer på at jeg garanterer for hans opphold her i landet. HVA FAEN ER EGENTLIG VITSEN å ordne meg alle disse papirene som sier at jeg står til rette for alt ved han når han kommer, også får han ikke komme!? Det er jo noe galt i systemet og det gjør meg så jævla sint å forbannet å trist! Vet av mange menn som får hit damer på besøk, så hvorfor får ikke jeg hit min kjæreste?

Men kjære Norge, jeg skal gjøre alt som står i min makt for å få tilbringe resten av mitt liv i Norge med min kjæreste. Vi elsker hverandre mer enn noen andre kan begripe. Vi er som to tvillingsjeler, og INGEN skal få ødelegge for oss! Hvem er du som sitter der å stempler nei på søknaden min om at han får komme når han viser alle papirene han kan vise om at han har jobb når han kommer tilbake, og at jeg har to foregående turer ned dit. Dette føles ut som et slag jeg ikke kan vinne, men jeg kommer aldri til å gi meg!

Det er oss to og en dag skal vi leve sammen ❤

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Translate »