Tamme fugla drømme, ville fugla flyg

Gjett om jeg har ventet lenge på å kunne bruke den overskriften… Jeg husker faktisk ikke helt eksakt når jeg bestemte meg for å reise til Afrika for å tilbringe tid med kjæresten men det begynner å bli noen måneder siden. Og her sitter jeg! På flyplassen med baggasjen innsjekket og pcen på bordet forran meg. Her sitter jeg å skriver på bloggen min og til dere som synes det er noen verdi i bloggen og verdt å lese.

Jeg har aldri vært som alle andre. Jeg har alltid tenkt mer og følt mer enn de rundt meg. I alle fall mer enn de har sagt. Kanskje er det ikke slik i det hele tatt, men at jeg alltid har vært mer åpen og liker å dele av meg å mitt. Og jeg liker ikke å dele av meg fordi jeg tror jeg er noe annerledes men fordi jeg liker det. Det gir meg en ro å skrive ned tanker, følelser og gjøremål i både hverdag og under spesielle omstendigheter.

Men nå sitter jeg altså her og har startet en reise jeg aldri trodde jeg skulle våge. Jeg som ikke en gang «tørr» å ta toget til Oslo å tilbringe en helg der sitter nå på flyplassen klar for å reise til min kjæreste i Afrika. Et annet land og et helt annet kontinent. Men jeg tror dette er meg. Jeg er vill og jeg trenger å være fri. Jeg har bare ikke pushet komfortsonen min så langt eller gått så langt utenfor den som jeg faktisk gjør nå.

OG TRO MEG… Det gjør litt vondt! Jeg kjenner tårene presser på men ikke faen om jeg skal la angsten og frykten få vinne over friheten min. Jeg vil reise og jeg vil leve livet. Jeg vil følge magefølelsen min, og den sier:

BRE VINGENE DINE MONICA OG FLYYYYYYY

Og det tenker jeg å gjøre! Jeg skal ut å fly på min lengste flytur noensinne. Jeg etterlater meg familie å barn hjemme for å bre vingene mine å kjenne at jeg lever. Ikke i den forstand at jeg gjør noe farlig, men jeg går egne veier. Og dette er noe jeg både vil og ønsker. Det er så mye mer i livet enn å bare sitte i en blokk i Trondheim. Dette livet har noe mer på lager for meg.

Så dere får bare følge med meg gjennom denne reisen, også gleder jeg meg til å vise dere både kjæresten og hjemlandet hans. Jeg kjenner jeg bobler over meg av glede av tanken på å gå inn i armene hans i kveld. Jeg blir faktisk litt rørt å får noen tårer i øyekroken av tanken. Jeg kommer nok også til å gråte når jeg endelig er fremme.

Jeg kommer til gråte av stolthet, frihet og mestring. Fordi at jeg klarte det. Så skal jeg nyte ferien og tenke litt over hva det neste blir… Er jeg egentlig avhengig av noen, eller er jeg istand til å sette alle mine drømmer i live uten å måtte ha noen å støtte meg på hele tiden. Jeg har stor tro på at dette vil gi meg en ernorm vekst!

Nå skal jeg pakke sammen tingene mine og sette meg på flyet til Sverige før turen går videre i ettermiddag.

Vi blogges!

Følg meg gjerne på  INSTAGRAM      FACEBOOKYOUTUBE Snapchat: BloggMonica

6 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Translate »