Vår kjærlighetshistorie

Hvis vi skal starte sånn helt fra begynnelsen må vi helt tilbake til julen 2013. I løpet av det året hadde jeg rukket å bli separert fra barnas far og vært i et forhold som definitivt ikke var bra for meg. Så når julen kom var jeg både sliten og åpen for det meste da min stefar foreslo at vi skulle reise på ferie til Gambia. Derfor bestilte jeg, min mor, stefar og bror oss billetter til GAMBIA i januar 2014. Og det var det jeg møtte min kjæreste for første gang.

Min kjæreste heter Omar, og da jeg møtte han for første gang for 5 1/2 år siden jobbet han på stranden rett utenfor hotellet vi bodde på der nede. Vi fikk umiddelbart kontakt og ble gode venner. Både jeg og min familie fikk et godt forhold til han da han utmerket seg som en rolig og behagelig mann med mye omtanke og ydmykhet. Han var rett og slett et menneske det var fint å ha rundt seg. I løpet av denne turen tilbrakte vi mange timer sammen hver dag på stranden samt at vi ble invitert hjemme til han på middag og på flere konserter. Han var veldig koselig, snill og ga fine komplimenter men han prøvde seg aldri på meg på noen måte. Ikke i mine øyne i alle fall. Eller kanskje var jeg blind for det. Men uansett likte jeg han utrolig godt, og etter vi reiste hjem fortsatte vårt vennskap å gro ved å ha kontakt på sosial medier. Vi skulle jo trossalt tilbake til Gambia.

Planen var at vi skulle reise tilbake igjen allerede året etter, men grunnet en sykdomsepedemi  som spredte seg i Afrika ble reisen fra Norge avlyst. Vi sjekket ikke opp andre muligheter da vi tenkte det var best å holde seg hjemme. De påfølgende årene frem til i år, var det sykdom i familien som gjorde til at det ikke passet med en tur igjen. 

Men i 2018 bestemte vi oss for at det var på tide å vende tilbake igjen, og så billett for 2019 ble bestilt og denne gangen ble også mine barn med. Lite skulle denne jenta vite om hva som ventet henne, og hvor tungt det skulle bli å reise hjem. Jeg hadde ingen planer om å forelske meg. Ikke i det hele tatt. Jeg var ferdig med menn.

Men en ting skal jeg fortelle dere; ALDRI SI ALDRI og Ting blir som regel ikke som man tenker det. For det skulle jeg få erfare da jeg møtte igjen min kjære venn der nede, Omar. Og det ganske raskt slo gnister i meg da han var i nærheten. Noe jeg syntes var utrolig vanskelig da jeg aldri hadde vært med en svart mann før og ei heller hadde hatt noen interesse av det heller. Men her dreide det seg ikke lenger om svart eller hvit. Det her dreide seg om at jeg så et helt fantastisk menneske. Et menneske som jeg helt klart syntes var utrolig nydelig å se på, men også god helt inn i hjerteroten. Men igjen, jeg motstride mine følelser og sa til meg selv at jeg ikke kan tillate meg selv å falle for en mann som bor i Afrika. For guds skyld det kommer da aldri til å funke. Så jeg strittet i mot med alt jeg hadde. Og ikke fordi han presset på, men fordi hjertet mitt presset på og banket hardere når han var i nærheten. GALSKAP rett og slett.

Men kjære meg. Etter å ha gått noen runder med meg selv, kom jeg frem til at jeg må åpne opp litt og se hva som skjer. Jeg hadde jo kommet meg gjennom noen kjærlighetssorger før så OM dette ikke skulle funke så skulle jeg da overleve dette også. Ikke at jeg på dette tidspunkt viste om han var interessert i meg for noe annet enn en venn da. Men jeg bestemte meg for å legge igjen hodet fullt av fordommer, tidligere meninger og fornuft på rommet å la hjertet lede an. Å joda, det gikk som det skulle gå det. Jeg falt pladask for Omar. For alt han er. Snill, kjekk, god, omsorgsfull, behjelpelig, generøs, morsom, smart, kreativ m.m. Jeg kunne skrevet et helt innlegg om alle hans flotte egenskaper. Og ikke minst hvordan han er rundt og med barna mine. De elsker han.

Alt dette skjedde utrolig fort, og når jeg begynte å merke at jeg ville ha han med meg mer. Så ble han også med meg å familien når vi dro på utflukter, spiste middag og spilte kort sammen. Han hadde nå begynt å jobbe i et mobilselskap der nede men hadde tatt seg fri den tiden vi var dere nede for å tilbringe tid med oss. Jeg fikk se han sammen med min familie og elsket det jeg så. Han smeltet rett inn for å si det slik, og de setter stor pris på å få han som svigersønn/svoger/stefar en gang i fremtiden. 

Den første gnisten mellom oss og da vi fikk lettet på følelsene for hverandre var 24 februar. Da dro jeg og min bror på reggaenight hvor vi møtte han og noen flere venner av oss dere nede. Det er et musikalsk arrangement de har i helgene hvor det spilles live reggae musikk på stranda. Vi danset sammen og det endte i et kyss som igjen endte med at vi tok en prat om følelsene våre. Da kom det frem at vi begge hadde likt hverandre utrolig godt i 2014. Han sa han likte meg veldig godt, men var for sjenert til å fortelle det til meg. Men at han aldri hadde glemt meg og den følelsen jeg gav han. Og om han en gang skulle få sjansen til å møte meg igjen så skulle han fortelle meg det. Til hans store glede kunne jeg fortelle han hva jeg hadde følt på, og etter det hang vi sammen som erteris. Både med familien min og mye alene også. Det føltes som om jeg hadde funnet min sjelevenn. Og jeg gleder meg veldig til fortsettelsen. 

Etter vi kom hjem har det gått overaskende bra å være i et langdistanseforhold fordi han er så fantastisk god på kommunikasjon. Kanskje fordi han har studert kommunikasjon ved University of Cambridge. Jeg har aldri følt meg så nær et menneske i et forhold før, og ei heller så trygg. Jeg har vært i forhold før hvor den andre parten har bodd ganske nære, men faktisk føltes som 10.000 mil unna. Så 7547 km er ikke så ille i utgangspunktet så lenge kjærligheten er sterk nok. 

KJÆRLIGHETEN KJENNER INGEN GRENSER

Planen i mars da jeg reiste hjem til Norge var at vi ikke skulle tilbake før i februar 2020, og at vi skulle holde ut til da med å se hverandre. Vi hadde nok helt sikkert klart det, men jeg kjente at jeg måtte se han igjen før den tid. Så jeg skal ned til han i november i år, også holder vi på med å samle dokumenter til å søke om han kan komme hit i sommer for å besøke oss her. Alt er veldig tidkrevende. Statusen på hans besøksvisum inn til Norge i sommer er at vi venter på at papirene fra meg skal komme frem til han slik at han kan levere de på søknadssenteret i Dakar, Senegal. Det er vell snart 3 uker siden jeg sendte brevet, så vi håper det kommer frem denne uken.

Det var en kortversjon av vår historie. Vi har nå vært kjærester i 4mnd og jeg føler meg utrolig lykkelig med denne herremannen som kapret hjertet mitt. Og som jeg sa til han og meg selv

HVORDAN KAN JEG DRA HJEM Å PLUKKE GRÅSTEIN NÅR JEG HAR FUNNET MITT LIVS STØRSTE DIAMANT I OMAR <3

Vi blogges!

Følg meg gjerne på      INSTAGRAM FACEBOOK     SNAPCHAT: bloggmonica

♡ Bloggmonica ♡

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Translate »